Hva jeg kommer til å (ikke) savne ved Ghana

Om 1 uke og 4 dager er jeg tilbake i Oslo. Da er det jo på sin plass å skrive om hva jeg kommer til å savne med Ghana og også da hva jeg ikke kommer til å savne.

Hva jeg kommer til å savne med Ghana:

• Billig mango, ananas og avokado, og at de er fantastisk gode her.
• Ha strandparadiset bare en time unna oss.

• Bo med 3 fantastiske jenter, som får meg til å le så tårene triller hver dag.

•  Sove på rom med søte Ester.

•  De hyggelige nabodamene som hilser på oss hver gang vi går forbi (og det er ganske ofte), og ler like mye hver gang når vi svarer på et av de lokale språkene her.
•  Å kunne snakke norsk uten at de rundt deg forstår deg (ikke at vi baksnakker noen, altså)..
•  Pizza hver tirsdag.
•  De nydelige jentene på markedet, som jeg har lyst å ta med hjem.

•  All oppmerksomheten; selvtilliten kommer til å synke når jeg kommer hjem til Norge (”hvorfor er det ingen på gata som kommenterer at de liker stilen min, at de vil gifte seg med meg og elsker meg?”)
•  Gå med kjole og shorts til alle døgnets tider.
•  To timers arbeidsdag, for så å sitte på cafè. Da spesielt Cuppa Cappuccino hvor vi er hver onsdag for å feire at vi har helg.

•  De morsomme kommentarene folk slenger til oss i forbifarta på gata: ”Hey, I’m singel!” Hm, ok. Bra for deg.
•  At folk roper ”Obroni” (hviting) til oss. Er jo greit å få en påminnelse om det en gang i blant.
•  Den morsomme kineser-naboen vår som står for flesteparten av de mange latterkrampene vi har hatt i løpet av tida her.
•  At alle, og da mener jeg virkelig alle, spør deg hvordan du har det i dag. Blir ikke forventet at du svarer noe annet enn at du har det bra, men likevel hyggelig.

Hva jeg ikke kommer til å savne:

• Tuting; ”Her kommer jeg, pass opp-tuting”, ”Jeg er en taxi, vil dere sitte på-tuting”, ”Flytt dere fra veien-tuting”, ”I wanna marry you-tuting”.
• Dusje med vannflasker.
• Støv og skitt. Det er overalt. Og går aldri vekk.
• Vaske klær for hånd; det er faktisk det kjedeligste som finnes. Og man blir så varm og svett, mer enn man allerede er, og må gå å dusje. Igjen. Med flasker.

• Vannet som forsvinner, og strømmen som forsvinner.
• Huseier som ikke har ”råd” til å betale internettregninga, noe som innebærer ukesvis uten kontakt med omverden for oss.
• Kommentaren ”It’s nice to be nice!”. Jada, det er veldig hyggelig å være hyggelig, men ikke 24 timer i døgnet i 4 ½ måned.
• Å måtte krype inn i myggnettet hver kveld; mye styr!

• Klø på myggsstikk. 
•  Måtte vaske seg på hendene og bruke antibak hele tida, hvis man ikke vil bli syk.
• At ALT er et tiltak; i denne varmen blir man litt satt ut, noe som gjør oss svært tiltaksløse.
• Ekle krypdyr.

• Smøres seg med myggolje hver kveld. 
• Oppmerksomheten; å ikke kunne gå gjennom gata uten at noen enten tar på deg, skal selge deg alt fra løk til herresko, vil gifte seg med deg, eller rett og slett bare lager ekle kysselyder etter deg.

Tusen søte barn, 2 dager igjen.

1 uke igjen med praksis, noe som betyr 2 dager igjen på markedet. Dette innebærer at vi da må si hade til de nydelige jentene våre på søndag. Vi har lekt og hatt det gøy med dem i 4 måneder nå, og tror nok det blir altfor trist å skulle dra fra dem. 

En gutt spurte meg for litt siden: "Can you take me and my sister to your land?". Er fristende å skulle ta med seg alle og enhver av de søte barna til Norge. Vet ikke om de andre i leiligheten vil sette like mye pris på det.

Uansett, det blir vanskelig å bare skulle dra fra dem, når jeg vet at de går tilbake til hverdagen sin som innebærer å bære helt sykt tunge ting på hode for så å tjene kanskje 4 kroner på en hel dag. De sover ute om nettene, og er helt ubeskyttet mot skumle menn som vil stjele fra dem og voldta dem. Det er tungt å skulle dra fra disse søte barna når jeg vet hvordan hverdagen deres er.

Vi har hatt det mye gøy sammen med barna i løpet av denne praksisen, og det at barna kommer løpende smilende mot oss hver gang vi kommer på markedet, tyder på at de også har kost seg. Jeg skulle så veldig gjerne gjort så mye mer for dem, men håper i hvert fall at de har kost seg med hoppetau, tegninger og dansing de få timene vi har vært der.

Se hvor søte de er, da, hvordan skal vi klare å dra fra dem?

Hipp, hipp, hurra!

Endelig var det tid for 17.mai her i Ghana! Vi har gledet oss som noen barn i mange måneder, og noen små forberedelser måtte til.

Flagget måtte henges opp i myggnettet vårt en uke før. Flagret fint under vifta!

Så måtte vi ordne 17.mai flagg til selve dagen. Det skjedde på følgende måte:

Vi fant en pinne ute på gata, som da fikk navnet Knut. 

Ester fikk tilsendt et stykke flagg i posten av sin søte mor.

Og det som skjedde da vi satte sammen Knut og et stykke flagg ved hjelp av teip, var at vi fikk dette flotte flagget! Fikk faktisk skryt for det senere på dagen.

Og det måtte selvfølgelig strykes. Endelig kom strykejernet til Augestad til nytte!

Og så var det tid for en aldri så liten 16.mai-fest i leiligheten!

Så var 17.mai endelig der! Vi klarte selvfølgelig å forsove oss, så den nøye planlagte 17.mai-frokosten ble i stedet et par skiver i den ene hånda og en juice i den andre.

Fargene på klærne var selvfølgelig nøye planlagt, og vi gikk for fargene rødt, hvitt og blått, mens Siri hadde kjole med alle tre fargene på. 

Flagg i hånda, sløyfe på og veldig gira på å feire 17.mai!

Når vi ankommer det norske konsulatet blir vi møtt av korpsmusikk og masse folk som snakker norsk!

Flaggheising og "Ja, vi elsker!"

17.mai-tog!

God stemning mens vi vandret nedover gata...

...rundt rundkjøringen..

..og tilbake! (Er ikke langt man orker å gå i denne varmen).

Koselig sted!

Vi venter i spenning på hva som kommer til å vises på lunsj-bordet!

Men først måtte vi selvfølgelig ha en 17.mai-tale, hvor vi til og med fikk hilsen fra kongen. Da ble vi glade!

Og lunsjen var så god som vi hadde håper på, med pølse i lompe, potetsalat, spekeskinke, kjøttboller, pai og salat. Etter å avslutta det hele med kransekake, is, brownies og kaffe, ble jeg faktisk så mett at jeg fryktet at kjolen skulle sprekke. 

Og vi hadde til og med hoppeslott! Det var vel mest for barna, da, så vi måtte sitte rundt bordet med de voksne. Fikk popcorn, da, så det gikk greit.

Etter feiringen sammen med andre nordmenn, tok vi turen hjem for å hvile oss litt. På kvelden dro vi ut for å spise pizza og hadde det riktig så koselig!

Ble en tidlig kveld, for vi var i grunn ganske slitne hele gjengen!

Vi var i hvert fall veldig fornøyde med dagen, og gikk trøtte til sengs. 
18.mai tok vi en forsinket 17.mai-frokost, som innebar alt en 17.mai-frokost skal innebære. Ost, skinke, croissant, eggerøre, frukt, potetsalat, kaffe og 17.mai-flagg på bordet!

Popcorn og menn på stylter

En dag i mai fikk jeg, Ester og Siri plutselig lyst å gjøre noe utenom det vanlig. Vi tenkte lenge på hva vi hadde lyst til, og kom til slutt frem til at vi ville dra et sted hvor vi kunne spise popcorn, se folk på stylter og le av klovner. Og det finnes vel ikke et bedre sted å være da enn på et sirkus?

Det hele begynte med at vi gledet oss hele dagen. Siri spesielt, siden hun faktisk aldri har vært på sirkus før. Endelig var klokka blitt 5, en time før det skulle begynne. Tre blide jenter, klare for sirkus!  

Vi setter oss i taxien, og ber han om å kjøre oss til sirkuset. Vi visste ikke helt hvor det var, men heldigvis var det et ganske synlig telt som av en eller annen grunn fortalte oss at det var noe sirkus på gang. 

Ganske fornøyde ble vi da vi så sirkusteltet!

Vi hadde for en gangs skyld beregnet ganske god tid, så billettluka var så vidt åpnet da vi kom. 

Etter litt venting hadde Ester billettene i hånda!

Litt bilder måtte vi ta mens vi ventet på at dørene skulle åpne. Dette synes skoleklassen bak oss var ganske festlig.

Og vi møtte en kul fyr. Ikke så høy i grunn.

 Og vi kunne endelig gå inn!

Popcorn ble selvfølgelig kjøpt inn!

Og mens vi ventet på at forestillingen skulle begynne, møtte vi selvfølgelig han kule, ikke så høye fyren vi møtte utenfor (han gikk på stylter, hvis noen ikke la merke til det). Han synes det var en smule festlig å skremme oss, kaste popcorn på oss og ha stirrekonkurranse med Ester. Han lurte også på om Ester ville møte han i baren utenfor sirkuset etterpå. Litt skummelt å skulle sitte i baren med en fyr som er 5 ganger så høy som deg, så Ester ble med oss hjem. 

En fordel hadde styltemannen, og det var god utsikt. Måtte jo derfor ta et bilde av oss fra oppi lufta!

Og så var sirkuset i gang!


Begynte med at noen løp som hamstere inni to hjul, ganske kult i grunn.

Akrobat-dame.

 Slangemennesker.

Klovner.

Alligator. Og en mann i ekkel truse.

Dame inni en kiste med slanger rundt seg og en mini-alligator ved beina.

Sjonglering (med hatter).

Klovnene arrangerte stolleken med de søte skoleungene, noe som faktisk var ganske festlig.

Mer akrobatikk.

Tigere.

Mann som gikk på line. Og syklet på line. 

Han var nesten like god som meg. Litt øvelse til nå, så blir det bra.

Til slutt kjørte to stykker med motorsykkel inni denne kula her. 

Etter to timer med altfor mye popcorn-spising, mye latter og en del holde-pusten-for-det-der-går-aldri-bra, hoppet vi fornøyde inn i en taxi mot Diamond Palace.

Konklusjon: Sirkus er og blir gøy, uansett alder (og menn på stylter er skumle, også uansett alder).