Sun is in the sky oh why, oh why would I wanna be anywhere else? (Nytt (gjeste)blogginnlegg!)

Jeg (Stian, kjæresten til Jeanette) har gitt Jeanette mye pes for at ho er så dårlig på å blogge, men så viser det seg at jeg ikke er  det grann bedre selv. Men nå har det seg sånn at vi har reist masse rundt og opplevd masse rart, uten tilgang på internett, så jeg føler det er en liten unnskyldning, i det minste. Pluss, strømmen har gått to ganger mens jeg har skrevet dette innlegget. Så nå skal jeg prøve å oppsummere de to ukene jeg har tilbrakt her nede, i et stort gjesteblogginnlegg! Det er faktisk ganske stort, så du bør ta deg litt tid ;)


(Trykk på "Read more" under for å lese hele innlegget)


TLDR; Jeg har hatt det fint.

One night in Bangkok Kairo!

Onsdag 28/3 klokken halv ti startet jeg min reise ned til Ghana, og jeg må si jeg var litt spent på å reise alene i 29 timer, spesielt med tanke på at jeg skulle ha en 12 timers mellomlanding i Kairo. 

Da jeg ankom Kairo, gikk jeg som den flinke passasjeren jeg er rett til connecting flights, i håp om at de hadde noen spennende butikker på terminalen hvor jeg kunne slå ihjel et par timer. Mannen i "skranken," som var et campingbord, sa jeg ikke fikk komme inn, siden jeg ikke skulle fly før i morgen, og sendte meg til en ny skranke. 

Her fikk jeg spørsmålet om jeg ville la passet mitt ligge igjen hos de, eller kjøpe visum. Jeg ble noe forvirret, men ville jo ikke gi fra meg passet. Ikke skjønte jeg hvorfor jeg måtte ha visum for å sove på flyplassen heller, men etter mye om og men på gebrokken engelsk fra begge kanter, skjønte jeg til slutt at flybilletten min inkluderer hotellopphold i Kairo. 

Etter å ha kjøpt og betalt visum i en valuta jeg absolutt ikke aner hva kursen er, ble jeg shippet av gårde i en buss til hotellet, som i grunn var veldig alright. Mye bedre enn slitene flyplass-stoler i hvert fall!

Resepsjonen på hotellet. Helt ok.

Etter en god natts søvn, og enda syv timer med fly, var jeg endelig fremme i Ghana!

Endelig fremme!

Passkontrollen på flyplassen var en veldig enkel affære, de har en kontroll for Ghanesisk pass (som hadde masse kø), og en for internationale (meg). Å finne Jeanette i mengden av folk på flyplassen var heller ikke så vanskelig, på tross av at ho har vært her i 2 mnd alt er ho fortsatt ganske hvit i en mengde av ghanesere. 

Å reise i bukser var et smart valg når jeg dro fra Norge, men ble noe klamt i taxituren på vei til hotellet. Jeg har ingen bilder fra første hotellet vi bodde på, men kan friste med noen bilder fra utenfor leiligheten til jentene isteden.

Senere på kvelden dro vi på Mamma Mia, en italiensk resturant med veldig god pizza!

Jeanette spiser Parma Ham

Sightseeing i James Town.

Min første ordentlig dag i Ghana dro vi på sightseeing i en bydel som heter James Town. Dit dro vi med tro-tro en slags minibuss som i Norge ville huset max 7 personer, men her i Ghana går det lett 15-25 personer inn. Det blir fort trangt, og uten air conditioning blir man fort gjennomsvett av å sitte på med denne. 

Innsiden av en tro-tro

Vel fremme i James Town betalte vi oss inn i et fyrtårn, og fikk med vår helt egne guide, som var så snill at han tok bilder av oss. (og seg selv, litt ufrivillig. De er ikke så flinke til å skjønne når de skal slutte å holde inne utløserknappen.)

Uuuuut mot haveeet.

Han var ganske hyggelig, og fortalte en hel masse om bydelen og bygningene rundt, men jeg forsto ca 10% av hva som ble sagt. Når vi kom ned igjen, skulle han så klart ha penger for å ha tatt bilder av oss. Jeanette som begynner å bli erfaren i gamet, nektet først, men fikk prutet ned til 20% av prisen han ville ha. 


Som jeg sa så blir man ganske svett av å sitte på en tro-tro, men det gjelder forsåvidt i hele Ghana. Og klamme Converse er nok ikke det beste fottøyet å gå med, så jeg gikk til innkjøp av noen flip-flops.

Black and white!

Etterpå dro vi på en vegetar-resturant for å spise bønneburger. Jeg har lært meg her i Ghana at man ikke kan tenke "nå er jeg sulten, skal vi gå og spise?" men heller tenke "er jeg sulten om 1-2 timer, mon tro? Ja. Da burde vi gå og spise nå." Etter å ha ventet i rundt 1 1/2 time, kommer til vår store glede maten vår! Men utrolig nok greier kelneren å miste den ene hamburgeren vår i gulvet. DOH! Jeg spør om det tar lang tid å få en ny en, og får beskjed om at "neida, den kommer snart, men vil dere kanskje ha ekstra bestikk så dere kan dele den vi har fått nå?" Det lover godt. Denne gangen tok det bare rundt 20 minutter, så jeg vet ikke helt hva de gjorde første gangen.

Velkommen til Paradis!

Nå var tiden kommet for å reise Big Milly's Backyard, som var et lite paradis!

Jeg og Jeanette fikk oss en veldig koselig, knall rund, liten hytte.

Her skal vi bygge, her skal vi bo.

Ganske alright å ha palmetrær som taket på doen..

...og på dusjen

Her levde vi livets glade dager i 4 dager og 3 netter. Dagene besto i strandliv, sløving, og avslapning. Rundt lunsjtider kom Robert, som jobber på kjøkkenet, med dagens meny (ny meny hver dag), og lurte på hva vi ville ha til middag.

En glad gjeng sitter og venter på mat.

På lørdag var det reggie party, og fikk vi (mest jeg) danseleksjoner av lokalbefolkningen på hvordan man skulle danse reggie.

Jenten danser reggie.

Noen får bedre oppfølging enn andre.

Vi spiste ikke på Big Milly's hver dag, vi dristet oss over til nabohotellet en kveld, og spiste der.

Om nom nom.

Her kommer bare et par bilder fra Big Milly's, som jeg ikke greide å lure inn på en annen måte.

Man blir litt skitten av å gå våt i sanda.

Den store kulen midt på låret er et myggestikk på Jeanette.

Jeanette løser sudoku.

Baren og scenen på Big Milly's

Jeanette kikker på klær i et tre.

Going west!

Etter noen fine dager på stranda, reiser vi vidre vestover mot Kakum Nasjonalpark. Vi bestillte en taxi, men når han kommer frem, ville han ikke ha oss i bilen, siden vi er 5 stykker. Etter å ha kjørt til Hans Cottage Botel skjønner vi hvorfor, for vi passerte 4-5 politikontroller. Hans Cottage ligger over en innsjø hvor det bor krokodiller. Mens vi satt og ventet på lunsjen, gikk en dame rundt og plystret, og plutselig kom det en krokodille opp til ho. Denne fikk de som ville kose litt med :)

Jeanette A er noe skeptisk

 Etter å ha tatt på krokodillen var det egentlig ikke så mye mer å spennende å gjøre der, men de hadde en tennisbane der, vi vi testet ut den.

Wimbledon neste!

Ester holder tellinga! 

Dagen etter sto vi tidlig opp, for å reise til Kakum National Park, som er en regnskog. Der er det en taubro på 350 meter, som går 18-40 meter over bakken. Parken kan skilte med den tetteste populasjonen av skogelefanter, og masse andre dyr, bl.a. over 400 forskjellige sorter av sommerfugler. Vi så en brun sommerfugl, og den var ikke spesielt fin.

Seems legit

Jeanette slenger seg blandt tretoppene.

Etter å ha vandret rundt blandt tretoppene og opplevd litt regn for første gang under oppholdet, gikk turen vidre til Monkey Forest, et reservat for apekatter og andre dyrearter. Det blir drevet av et nederlandsk par, som nå har bodd i Ghana i 8 år. Alt som var på tomten deres hadde mannen bygget selv, og det var et veldig stort sted med mange kule dyr. Det var i grunn et mye mer interesant besøk enn nasjonalparken.

Jentene syns det var gøy med skilpadder, selvom de har helt like i hagen.

"Sup? I'm just chillin' here."

En lastebil hadde veltet med all lasten sin, midt i veien.

Da blir det kø!

Rett etter Monkey Forest, satte vi kursen enda lenger vest, mot Safari Beach Lodge. Denne gangen fikk vi sitte 5 i bilen, jeg tror det er en forskjell på om man kjører taxi eller ikke. Etter en lang tur med et trangt baksete trodde vi at vi begynte å nærme oss stedet vi skulle til, da det sto kun 8 km igjen. Men disse 8 km besto av veier som får norske traktorveier til å fremstå som 4 felts motorveier. Det var ikke sjeldent bilen slo nedi, og flere bakker hvor sjåføren måtte prøve både to og tre ganger for å komme opp. Men omsider kom vi frem.

Helvete i paradis?

Noe urutinerte når det kommer til reising, skal jeg påstå at vi kanskje er. Vi ankom Safari Beach Lodge rundt halv seks på kvelden, og sist måltid var inntatt klokken ti på morgenen. Så en sulten gjeng satte seg i resturanten, i håp om vi kunne få noe kjapp mat. Kelneren informerte oss om at kjøkkenet allerede hadde startet på middagen, så de kunne ikke lage noe mat til oss nå. Men de skulle lage middag til oss først, siden vi var så sultene. Så vi bestilte oss noen øl, og ventet på å få mat.

Ølen ble tømt, og nye ble bestilt, mens vi ventet på at maten skulle komme. Vi tenkte vi skulle dele en flaske vin til maten alle sammen, og gikk i baren for å finne en flaske. Vi sa ifra at vi ville ha den sammen med maten, så gleden var stor da flasken ble satt på bordet, og de rundt oss begynte å få mat.

Flasken ble tømt, og de rundt oss begynte å bli ferdig med maten sin, mens vi ble stadig beroliget med at maten vår kom straks. Etter 4 timer med venting, etter at alle andre gjester hadde fått mat, fikk vi omsider maten vår! Og til Jeanettes store ulykke, hadde de gjort feil og vi som hadde bestilt kylling med potetmos fikk koskos. Og de som kjenner Jeanette vet at ho elsker potetmos, så dette ble ikke godt mottat. 11 timer uten mat gjorde hele situasjonen tragisk-komisk, og en lattermild/gråtene Jeanette gjorde et tappert forsøk på å forklare at vi hadde fått feil. Til slutt fikk vi alle maten vår, og vi ble straks en lykkligere gjeng!

Men, hvor lenge var Adam i paradiset, før det ble krise? Stedet vi bodde på var såkalt "eco-friendly," som betyr at de har utedo. Og utedo tiltrekker seg kakerlakker, noe enkelte av jentete (samtlige) satte lite pris på. Så noen av de løp rundt blandt buskene som noen hunder, og tisset både her og der. Pluss, ene rommet manglet vifte, så det ble noen heter netter. Men om vi ser bort ifra kakerlakker, varme og ingen mat, var det et fantastisk sted å være!

Utsikten vi hadde når vi åpnet dørene på rommet vårt.

De lagde også "bonfire" til oss, ikke noe slår ett godt, varmt bål etter en dag i sola!

Vi gikk også en tur langs stranda for å besøke Siri og hennes venner på Green Turtle Lodge, men jeg må si jeg syns vi bodde finere ;)

Etter to netter dro vi igjen fra Safari Beach Lodge, denne gangen østover, til Elmina ved Cape Cost. Her hadde vi tenkt å unne oss litt luksus, men slo fort fra oss den planen når vi så romprisen på $170. Så vi sjekket heller inn på hotellet vedsiden av, til 1/3 av prisen, og heller spiste og badet på det dyre hotellet. Smarte studenter!

Back to Accra!

Etter en natt i Elmina, skulle vi ta bussen tilbake til Accra. Men siden det var palmesøndag, viste ingen når bussen gikk, eller om de gikk i det hele tatt. Når bilen vi skulle sitte på i til buss-stasjonen kom, så vi at det var litt fin bil, som i tillegg hadde AC, så vi fikk isteden han til å kjøre oss hele veien til Accra. Dette var luksus her i Afrika, bortsett fra han kjørte en smule grisete. Blir litt skeptisk når han ligger i 130 km/t, i en yttersving, forbi en tankbil, og det kommer bil i mot. Men heldigvis er veiene brede her, og det gikk bra, selvom samtlige holdt pusten igjennom hele svingen.

Tilbake til hverdagen.

Når vi kom hjem igjen, var det slutt på jentenes påskeferie, som betyr at de måtte tilbake på "jobb." Jeg bestemte meg for å bli med, for å se hva dette gikk ut på. På tirsdag starter de på jobb klokken ti, og skal være på markedet.

Vi tok taxi dit, og ikke lenge etter at vi hadde kommet til den faste plassen deres, begynte det å dukke opp jenter som ville leke. Det er nemlig det de gjør når de jobber på markedet, leke med jentene. Og kanskje intervjue en av de.

Jeg lot jentene på markedet få låne/leke med kameraet mitt, og dette resulterte i over 300 bilder på kamera mitt. En liten smakebit får dere her.

Jeanette i en slags klappelek med jentene.

Å hoppe tau var veldig populært.

Nesten alle jentene bærte små barn på ryggen, som de passet mens mødrene/tantene/søster jobbet.

Petrus, sjefen til Jeantte, hoppet også litt tau.

One happy family!

Noen syns det var enklere å holde kamera opp ned.

De veit hvordan de skal pose på selvportret.

Barna får juice som "kompensasjon" for tapt inntekt mens de leker.

Om nom nom.

Køkultur er viktig når man hopper tau.

Noen slåsskamper om å få ta bilder ble det.

Jeanette vil veldig gjerne ha med denne jenta hjem.

Denne gutten ville veldig gjerne bli med oss hjem når vi gikk fra markedet.

Etter to timer var det nok leking, og vi var ferdig for dagen.

Dagen etter skulle de på kontoret, så jeg ble med dit også. Der hadde de et felles møte, og litt individuell veiledning, og etter 1 1/2 time med kontortid var de ferdig, og de kunne ta seg en velfortjent helg! Det er ikke rart disse jentene blir slitene av all jobbingen!

Dette tror jeg oppsummerer det meste jeg har fått oppleve her i Ghana. Jeg har hatt et veldig fint opphold her, men gleder meg også til å komme hjem til Norge, hvor vi har trykk i dusjen, konstant strøm, drikkevann i springen, relativt fornuftig temperatur og mange, mange andre fordeler!