Ghanesisk mat, bading og volleyball!

Nå har vi påskeferie! Før jeg legger ut om planene våre for de neste to ukene, vil jeg vise hva vi har gjort den siste uka, bare for å vise hvor mye vi fortjener denne ferien:

• Vi har vært ved bassengkanten på hotellet Shangri-La.

Her sitter vi i basseng-baren!

Ok sted, helt for oss selv!

Augestad er fornøyd!

Iskald iste i varmen!

Holde-seg-for-nesa-buddies

• Vi har samlet mot til å endelig prøve litt ghanesisk mat. Vi fant ut at det holdt med denne ene gangen. Det så ikke ut som vi hadde spist særlig mye av maten når servitrisen kom for å rydde opp og lurte veldig på om vi faktisk var ferdige. Det var vi så absolutt.

Waakye; det ser bedre ut enn det smaker

Okro soup; det smaker som det ser ut som

Deilig konsistens, med ukjente kjøtt-lignende biter i

Banku; en slags deigklump man skal dyppe i suppa ovenfor

Fried yam, likner på potet. Overraskende nok, synes vi dette er det beste.

Fried plantain

Augestad holder seg til jollof rice

Må late som jeg er veldig fornøyd, siden de ansatte stadig sendte oss nysgjerrige blikk

• Vi har spilt volleyball på den amerikanske ambassaden. Sist gang vi var på utestedet Duplex her i Ghana, fikk vi forespørselen om å være stick chicks på en polokamp. Andre gangen vi tok turen dit, ble vi kjent med noen som jobber i marinen, og vi ble derfor invitert til den amerikanske ambassaden for å spille volleyball. Impulsive som vi er, tok vi da turen dit.
  Ord som beskriver hvordan jeg følte meg under kampen: malplassert, en smule forvirret, og ganske flau. Kampen begynte med at jeg, som eneste hvite og eneste jente på laget, ble plassert helt foran. Jeg klarte selvfølgelig å bomme på første ballen, noe som gjorde lagkameratene mine litt bekymret. Han ene kom bort til meg og spurte: ”Is it your first time playing volleyball?”, ”Eh, no. Does it looks like it?”, ”Hm, yes.”. Videre spurte han om jeg var redd for ballen. Selvfølgelig var jeg litt redd for ballen, lille meg midt i blant en haug med store, sterke menn som jobber i marinen, skrikende og kjeftende til hverandre dersom noen bommet. Var ikke bare ballen jeg var redd for. En annen viste også sin bekymring angående mine spillekunnskaper når han sier til medspilleren sin: ”keep an eye on her”. Følte meg ikke akkurat høy på pæra. Etter noen ganske gode server, som mine medspillere bekreftet ved å skrike av full hals: ”good serve!”, viste det seg at jeg ikke var helt ubrukelig likevel. Kampen blir avsluttet ved at vi vinner; og ja, det var selvfølgelig min fortjeneste. 

Som å se meg i aksjon.

Dette er noe av det vi har bedrevet tiden vår med den siste uka, og selvfølgelig også jobbet litt (kommer mer om det senere). Koser oss på markedet med å leke med jentene, og synes faktisk det er litt trist at det nå er påskeferie og en stund til vi ser de søte ansiktene igjen. 

Som dere skjønner, fortjener vi en påskeferie nå, etter noen harde uker her i Ghana!