En dag i Ghana

• Begynner dagen med at huseieren vår forteller oss at vi har lagt på oss. Vi spør: "så du sier vi er blitt feite?" Han: "liker ikke å bruke det ordet. Men dere har fått en veldig fin glød i ansiktet!" Vet ikke om ærlighet alltid varer lengst.

• Hiver på oss en kjole og solkrem, og spiser havregrøt.

• Hilser på nabodamene som lager mat og mennene som mekker på biler (har et slags verksted midt på gata ved oss).

• Blir fridd til noen ganger frem til holdeplassen hvor trotroen vi skal ta går fra.

• Venter på riktig trotro en stund, prøver å tyde hva de skriker og hvor de skal.

• Holder oss fast, spent på om bilen holder til vi kommer frem. Satt på et ganske løst setet her en dag, og måtte klamre meg fast i vinduet/veggen for å ikke falle bakover/fremover. Ester ser skeptisk på meg, for veggen var visst ikke helt stødig den heller…

Solbrillene er viktig å ha på, både for alt støvet og fordi jeg kan skjule litt at jeg sover.

• Er enten på kontoret noen timer, eller på markedet. (Bilder av markedet kommer, så det får holde med et par bilder fra kontoret vårt).

• Tar trotro tilbake, noen ganger er vi heldige og kommer dit vi planlegger å komme. Klarer på et underlig vis å sove sittende. Er alltid spennende hvilken trotro man får, her om dagen satt jeg og Siri bakerst i bilen på seter som var som gyngestoler. Det er greit nok at setene gynger litt, men ikke fullt så greit når bakdørene er festet sammen med et tau. Måtte da klamre oss fast i setet foran oss, hvor Ester og Jeanette sitter, men hjalp ikke særlig på tryggheten det heller i og med at deres seter gynget alle veier. Måtte le ganske godt når Siri bekymret kommenterer at gulvet nesten gir etter når ho setter føttene på det. Da fikk jeg et bilde i hodet av Flintstone, bare at det var Siri. Lo hele veien hjem, og glemte faktisk hvordan det egentlig sto til med bilen. 

Som å se Siri, dersom gulvet hadde gitt etter.

• Slapper av på Melting Moments, en cafè hvor de faktisk har vanlig kaffe (og ikke pulverkaffe som resten av Ghana har). 

Blader og kaffe, vi er i himmelen!

• Går hjem nedover Oxford Street, etter å handlet mat på supermarkedet Koala.

• Blir fridd til noen ganger til på hjemveien.

• Sier nei til mannen som selger solbriller, og også til mannen som selger løk. 

• Folk roper ”obroni”, ”Hello”, ”I like your stile”, ”I like your walking” (Hm, ok?), "You have white hair!" (åh, det har jeg ikke lagt merke til..), "You white people, do you like pineapple?". Man kan jo ikke annet enn  å le av slike kommentarer.

• Spiser mat ute eller hjemme. Er det tirsdag, blir det pizza (to for en).

Her har vi lagd chicken korma.

• En liten middagslur etter en lang arbeidsdag er ikke feil.

• På ettermiddagen ser vi på serier sammen, drar ut med våre ghanesiske venner, eller henger sammen med nabovennene våre, som blant annet er dama som eier en negle-salong i nabolaget.

• Spiser litt ananas og mango.

• Klager på at det ikke er vann. Blir veldig glade når det kommer tilbake.

• Blir frustrerte og svette når strømmen går. Blir glade og avkjølt når strømmen kommer tilbake.

• Smører oss med myggolje. Klør på myggstikk.

• En gang i blant slår vi til med en joggetur i de mørklagte gater, som i grunn er en risikosport i seg selv. Man må nemlig klare å unngå de mange hullene i bakken, og det er ikke bare enkelt når det ikke er veldig mange gatelykter her. Vi får en del blikk av de lokale som sitter i veikanten, noe jeg for såvidt kan skjønne. Må jo være et morsomt syn når fire hvite jenter kommer løpende på rekke og rad, med noen hopp innimellom for å unngå et hull som plutselig dukker opp. Er visst ikke et vanlig syn i Ghana, for en politimann spurte oss til og med om alt var bra, trodde visst vi hadde noen menn i hælene. Joggeturen blir etterfulgt av en dusj med flasker, som følge av enten manglende vann eller null trykk i dusjen.
• 
  
• Litt hver dag øver vi oss på denne dansen, og sangen har jeg derfor konstant på hjernen. En veldig fengende låt! http://www.youtube.com/watchv=17vC8qZILJE&feature=share

• Forbereder oss til å jobbe på markedet. Lager da for eksempel armbånd som vi lærer jentene å lage.

• Hver kveld er det et prosjekt i seg selv å skulle legge seg. Man må nemlig ordne på myggnettingen, som vil si å fikse alle trådene og klypene, komme seg inn uten å ødelegge dette, legge beina på hver sin side av puta som ligger nederst i senga som da skal holde oppe nettet på et vis, dytte nettet inn under madrassen rundt hele senga, for så å ligge helt i ro for å bli litt mindre varm etter alt styret. Da sover jeg i grunn ganske godt, med myggnettingen som akkurat ikke kiler meg på nesa.