Sosionomer på tur til Tamale

Søndag kveld er det pakking på gang her på Diamond Palace, og det store spørsmålet er som alltid, selv i Ghana, hvilke klær skal man ta med. Jeg og Ester fant fort ut hvilket antrekk som var passende til safarituren i hvert fall.

Klare for elefanter og alt annet som måtte dukke opp

På mandag satte vi nesene mot nord, nærmere bestemt Tamale. Strålende fornøyde var vi da bussen ankommer, det er nemlig store, deilige skinnseter man kan legge bakover. Vi rigger oss til og gjør oss klare for en 12 timers busstur, som viste seg å være en 15 timers busstur i stedet for. Det eneste som hindret oss fra å sove søtt disse timene, var de afrikanske såpeseriene som gikk konstant på tv'en. Det består for det meste i skriking og roping, noe til og med iPoden min ikke kunne overdøve. Uansett, vi kom frem til Tamale i god behold, kl. 5 på natten. Da hadde vi plutselig ikke noe sted å sove, og kjørte rundt i taxien med fire, overtrøtte og sultne jenter i baksetet for å finne noe som var ledig. Humøret var likevel på topp, og latteren smitter alltid lett i denne gjengen.
Vi måtte le enda litt da vi endelig finner et sted å sove, King's Guesthouse. Lar bildene tale for seg selv.

Interiør er ikke ghaneseres sterkeste side

Ester fornøyd med "mangotre" på rommet

Onsdagen var det tid for litt jobbing, og vi fikk beskjed om at sjåføren vår kom en gang mellom 6 og 9. Så pliktoppfyllende jenter som vi er, sto vi opp kl. 6. Bilen kom kl. 9. Vi har fremdeles litt å lære oss om den afrikanske klokka.
Vi hadde hørt at det skulle ta et par timer til landsbyene vi skulle besøke, men det viser seg overraskende nok å være 4 timer. Og dette på ubeskrivelige humpete veier, hvor vi flere ganger lettet fra setet. Da fikk jeg en følelse av å være i Afrika. 
Vi ble delt opp to og to, så jeg og Siri reiste sammen til to landsbyer. Vi blir omringet av bokstavelig talt hele landsbyen når vi går ut av bilen. Så der satt vi, midt blant hele landsbyfolket med høvdingen i front, og skulle intervjue disse jentene og høre hvordan de har hatt det etter de kom tilbake fra Accra. Litt surrealistisk. I den andre landsbyen måtte plutselig jeg og Siri snakket foran hele landsbyen om hvor viktig det er at de ikke sender jentene sine til Accra, og at det heller får gå på skole. Fikk litt presentasjonangst da, kan du si.

Et bilde sammen med høvdingen måtte til, men fotografen var litt uheldig her

Sånn ja, der var hele ansiktet med

Meg og Siri sammen med jentene fra programmet

Etter en humpete biltur tilbake, har vi byttet sted å sove. Lekkasje på badet og dårlig oppheng til myggnetting er ingen god nok grunn til at humøret skal synke, og må le enda litt til.

Ironisk nok sov vi veldig godt her. Pakket sakene våre etter en natts søvn, og gjorde oss klare for å dra videre til nasjonalparken, Mole. Denne delen av turen fortjener et innlegg for seg selv, så fortsettelse kommer.