Vårt nye hjem for de neste 4 månedene heter så mye som
Daimond Palace, som jo høres ganske så flott ut. Her har vi kjøkken, stue, to
soverom og tre bad, så vi har det riktig så hyggelig her. Bortsett fra at det
aldri blir helt ferdig oppusset her, og at det stadig dukker opp folk på døra
som skal ta opp flisene på badet fordi det er lekkasje eller komme og henge opp
kroker til myggnetting, så begynner det det å føles som et hjem.
Med på kjøpet av denne koselige leiligheten følger
selvfølgelig noen over gjennomsnittet rare naboer. Denne blandingen består da
av en kineser som stadig dukker opp i døra vår og vil hilse på Ester, som han
er en smule betatt av, en inder som også er litt pratesyk og gjerne vil ha litt
selskap, og ikke minst vaktmannen vår som da spurte meg om jeg kom til å la
barnet jeg føder for ham værende i Ghana eller om jeg tar det med meg hjem til
Norge. Så vi har veldige hyggelige naboer, som gir oss en aldri så liten latter
en gang i blant. Så her er noen bilder av leiligheten og nabolaget vårt.
 |
| Vårt nye hjem |
 |
Hvis noen lurer på hvor Heaven er, ligger det i nabolaget vårt
|
 |
| Sykehus i nabolaget |
 |
| Siri er fornøyd! |
For de som ikke har prøvd å sove i myggnetting, kan jeg fortelle at det ikke bare er enkelt. Det er en stor frustrasjon hver kveld og natt når det stadig faller ned, og nye tråder og knuter må til.
 |
| Slik så det ut etter mye kreativitet |
 |
| Og slik så det ut etter en time.. |
 |
| Vår nydelige stue |
 |
| Spisestue |
 |
Ligretto med våre ghanesiske venner
|
Vi har nå jobbet i en uke, og begynner og forstå litt mer av
hva vi skal gjøre her. Som dere kanskje har lest om organisasjonen, så skal vi
jobbe med jenter i gjennomsnitt 10 – 12 år, som da jobber på markedet i Accra.
Disse jentene kalles Kayeyei, og blir sendt fra familiene sine i nord for å
tjene penger. Målet til Swift Aid er da å få flest mulig jenter tilbake til en
skolegang i nord, som de da får dekket av organisasjonen. Problemet de siste
årene har vært at det er et fåtall av jenter som faktisk følger opp dette og er
motiverte for å være med i programmet. Vi fire studentene skal da reise opp i
nord allerede til helgen for å snakke med jentene og familiene deres, og på
denne måten sjekke hva vi kan gjøre annerledes videre i prosjektet. Så det blir
spennende å se hva vi kan få til i løpet av dette praksisoppholdet.
På fritiden har vi så langt benyttet oss av at det er sol og
varmt her, og har dratt ut til en strand i nærheten. Vi merket godt at vi var
de eneste hvite der, for idet vi ankommer blir vi nesten angrepet av en haug
med lokale som alle vil at vi skal ligge på deres del av stranda. De begynner
faktisk å krangle om oss, så vi bestemmer oss etter hvert å betale noen kroner
ekstra for lit privatliv ved bassengkanten på et hotell. Så en deilig fridag
ble det til slutt.
Mens det nå snør i Norge, er hele Ghana dekket av støv fra
Sahara, kalt Harmattan. Så man kan vel på en måte si at det snør her også, bare
at man blir veldig skitten av den og ikke særlig kald.
 |
| Coco Beach |
 |
| Og til slutt et bilde av beboerne på Daimond Palace |
Jeg liker veldig godt det oppstilte bildet på slutten her!! Åsså liker jeg at dere har det bra! Og velkommen til kontakt med omverden igjen!!:)
ReplyDeleteEr egentlig ikke så veldig misunnelig. Trives veldig godt med denne sjarmerende snøen og er utrolig takknemlig for at jeg får gå til HiO hver dag. Usj, hvem gidder å bruke tida på å bade, sole seg og svette midt i februar? Det blir liksom så feil. Dessuten savner vi deg ikke i det hele tatt, Claus. NOT AT ALL!!! Sitter og ser ut mot vakre Fagerborg vgs i skrivende stund, tenker du er fra deg av misunnelse.
ReplyDeletePeace.