Jeg lever!

Som Stian skriver under, kan jeg naa si at jeg lever. Det er ikke akkurat enkelt aa skulle ha kontakt med omverden her i Ghana. Litt smaastresset som jeg var da jeg reiste, klarte jeg selvfoelgelig aa glemme mobilen hjemme. Veldig lurt. Men naa kan alle puste lettet ut, for jeg er heldigvis ikke kidnappet som jentene i Taken, og har det i grunn ganske saa greit.
Vi bor for tiden paa et veldig koselig hostel som ligger et godt stykke utenfor sentrum, og bruker to timer til Accra sentrum. Uten trafikk tar det kanskje 20 minutter, saa skal aldri mer klage over trafikken i Oslo. Det faar dere minne meg paa naar jeg er tilbake i Oslo.
Vi har vaert paa leilighetsjakt de siste dagene, og har faatt hjelp av en veldig hyggelig ghaneser som har vaert med oss hele tida. Godt aa ha en som kan prute for oss, noe man visstnok maa gjoere hele tida. Denne ghaneseren heter saa mye som Francis og har allerede introdusert oss for flere av hans venner, saa i kveld skal vi visst paa fotballkamp, salsakurs og reggae-night paa stranda. Saa vi er fullbooket for kvelden.

Vi har i hvert fall faatt oss leilighet som er sentralt, og flytter dit paa fredag. Der skal det vaere internett, saa da kommer jeg med mer detaljer. Har det i hvert fall bra, svetter som bare det!